I en tid har jeg drevet med litt «amatørmessig» slektsforskning: Tidligere ved blant annet å bruke MyHeritage for å finne aner ved hjelp av «treff» fra andre slektstrær der.

I oktober 2019 tenkte jeg på å kutte ut MyHeritage, men bestemte meg så for å ta ett år til med «full pakke», og i den tiden forsøke å samle så mye informasjon som jeg kunne. Fikk lagt til mange personer i slektstreet i løpet av det året!

Før abonnementet gikk ut, eksporterte jeg dataene og la dem inn i et slektstreprogram som jeg hadde kjøpt (TNG) og som jeg hadde lagt inn på et domene jeg hadde kjøpt (se menyen for dette nettstedet hvor dette innlegget ligger).

Koronapandemien endret på hvordan noen institusjoner forholdt seg til den digitale verden: Nasjonalbiblioteket (NB) ga tilgang til bøker, tidsskrifter og aviser hjemmefra for en 8-timers periode av gangen. Tilgang til de samme ressursene var tidligere bare mulig hvis du satt på et bibliotek og logget deg på derfra: «Hurra!!, tenkte jeg. Her er det muligheter til å finne ut ting.»

Jeg fant en god del ting i Fævennen, for eksempel annonser og artikler der min morfar (som jeg kalte far) var nevnt. Jeg visste også, fra tidligere, at en av mine onkler hadde vært gift to ganger, og jeg hadde også hørt at han hadde to døtre fra det første ekteskapet (som ble oppløst før jeg ble født). Men dette var ting som det ble snakket ytterst lite om, og jeg visste egentlig ingenting om dem.

Takket være tilgangen til aviser hos NB, fant jeg ut navnet på min onkels første kone. Videre fant jeg hvem hun siden giftet seg med. Ektemannen døde i 2005 og i dødsannonsen sto barnas fornavn (sammen med navnet til ektemennene). Antok at de to første på «listen» i annonsen var mine kusiner (som regel står barna etter alder). Men: Jeg ante jo ikke hva de het til etternavn. Ved hjelp av litt «intelligent» søk på NB mente jeg at jeg hadde funnet det ut (tar tid å finne ut av slikt. Bare «sier» det).

Visste jo ikke 100% om dette var korrekt, men tok en sjanse og sendte et brev (altså et papirbrev med posten) til adressen jeg hadde funnet, til den eldste av dem. Jeg var litt usikker på om jeg hadde gjort noe feil her: Kanskje ønsket de ikke å «rippe opp i» dette?

Sist lørdag (23. januar 2021) ringte telefonen min, men jeg rakk den ikke. Sjekket nummeret på «Gule sider» før jeg ringte tilbake: «Hei! Det er Svend Olav Aagedal. Så at du har ringt», og fikk svar omtrent som følger «Hei, det er din kusine xxx.» Hadde en veldig hyggelig samtale med henne, og jeg var i hundre og kjempeglad for at mitt forsøk på kontakt hadde vært vellykket (jublet inne i meg).

Ragnhild og jeg gikk så en liten tur, og da vi kom hjem snakket vi en stund på telefon med Njård. Etterpå gikk jeg inn på «kontoret» og slo på PC-en for å sjekke e-post, og der lå en melding fra min andre «ukjente» kusine. Hun hadde snakket med søsteren sin og fått min e-postadresse (som jeg hadde skrevet i brevet til henne), og sendte meg en veldig hyggelig e-post.

Dette har bare vært fantastisk: To «nye» kusiner på en dag! …og veldig positiv respons fra begge to. Mer enn jeg kunne forvente. Takk til dere begge to (hvis dere leser dette).

Slik situasjonen er nå, er det jo ikke mulig å treffe mine to «nye» kusiner ansikt til ansikt, men håper virkelig at vi kan møtes når denne pandemisituasjonen tillater det. Skal lete frem det vi har av bilder av faren deres, men «før i tida» ble det dessverre ikke tatt så mange bilder. Noen finner jeg forhåpentligvis…