Nå fra midnatt (akkurat nå er det fremdeles 15. mars 2021) innføres det veldig strenge tiltak mot covid-19 her i Viken. Det skal vi nok greie å forholde oss til og holde ut.
Det er likevel litt rart, for egen del, å tenke tilbake på:
Vinteren 2003 var jeg på tur til Beijing sammen med min yngste datter og gode venner (som også hadde med seg ett eller flere avkom). Dette var i vinterferien, så antakelig i uke 8 eller uke 9.
Et par dager etter av vi var kommet hjem, fikk jeg «en kraftig influensa» (trodde jeg): Vondt i leddene, høy feber og hoste. Ragnhild tok kontakt med legen min, fortalte at jeg antakelig hadde fått en lei influensa, og jeg fikk tilsendt sykemelding. Jeg isolerte meg inne i kjellerstua helt fra jeg følte at formen ikke var god. Fikk bare besøk inne i kjellerstua når jeg skulle fores.
Noen netter var av de verste jeg har opplevd: Måtte sitte halvt oppreist for å få puste, og hostet meg gjennom nettene. Var VELDIG slitsomt. Heldigvis ga det seg etter hvert, og jeg dro tilbake på jobb. Men det var ikke slutt med det: Hosten vedvarte i minst en måned etter at feberen hadde sluppet taket. Husker ikke om jeg måtte sykemeldes igjen, eller om jeg fikk en medisin som hjalp å få dempet hosten.
Da jeg ble syk, hadde verken legen min, jeg eller folk i familien min hørt om SARS. «Hypen» omkring SARS kom først en stund etter at jeg var tilbake fra Kina. Derfor ble jeg aldri testet, og da jeg en stund etter kontaktet (tror det var) FHI, ble jeg bare spurt: «Er du syk fremdeles, eller har du symptomer nå?», og ettersom svaret var «Nei», så var det ikke interessant.
Jeg spurte senere også legen min om jeg hadde hatt SARS, og han svarte at det nok var sannsynlig. Fikk det altså aldri bekreftet, men jeg er nokså sikker på at så var tilfelle. Hadde iallfall alle symptomer som ble beskrevet.
Men: Jeg overlevde (var ikke fylt 50 år den gangen). Vil helst ikke oppleve å bli smittet av covid-19 nå. Ikke sikkert at jeg slipper så heldig fra det.
Så: Ta vare på hverandre, følg reglene og vær forsiktig.
Det blir bedre!