Tenk så heldig jeg er!

Det er altfor mange i samme alder som meg (60 +) som IKKE er i jobb, men som ønsker å være det.

Jeg, som ut fra økonomiske behov egentlig ikke trenger å være i jobb, fikk napp på min første (og eneste) jobbsøknad etter at jeg hadde fått, og akseptert, sluttilbudet fra min forrige arbeidsgiver. Er altså i ny jobb til tross for at jeg nå er over 60 år, og uten hjelp fra noe rekrutteringselskap.

Nå er jeg i en jobb jeg egentlig skulle ønske jeg hadde vært i hele mitt voksenliv. Jeg har jobbet mer enn 30 år for et selskap (sammen med fantastiske kolleger) hvor jeg (spesielt etter hvert) følte at jeg overhodet ikke delte hverken kortsiktige eller langsiktige målsettinger. Mitt arbeidsforhold der hadde sikkert med god lønn og mine tidligere kolleger å gjøre 😊.

Med min nåværende arbeidsgiver er det litt annerledes…

I mange år hadde jeg støttet organisasjonen med små månedlige bidrag. Nå fikk jeg mulighet til å arbeide der som ansatt!! Forstår nesten ikke fremdeles at jeg fikk tilbudet om ansettelse. Var, på ett tidspunkt, bare ett lite tastetrykk fra å avbryte hele søknadsprosessen, men det var et eller annet som fikk meg til ikke å trykke på send-knappen på den e-post-kladden (som handlet om at jeg likevel ikke var aktuell som søker)…

Er jo, i ettertid, kjempeglad for at jeg ikke gjorde det. Frem til nå (mer enn 2 måneder etter at jeg begynte): Jeg har bare truffet kolleger som jeg liker veldig godt og synes selv at jeg har en jobb som er helt suveren.

Har aldri støtt på en organisasjon med så stor omtanke for sine ansatte og som virkelig følger det opp i praksis. Når jeg så, i tillegg, ikke har funnet et eneste område hvor jeg kan si meg uenig med min arbeidsgiver: Kan det finnes et bedre sted å jobbe? Jeg kan «fronte» min arbeidsgiver med engasjement, og er stolt av å fortelle at jeg jobber der (forstår det nesten ikke selv).

For de som ikke vet det: Jeg jobber nå som Controller for Kirkens Bymisjon i Oslo, som er en av de organisasjonene som virkelig stiller opp for de menneskene som trenger det i hovedstaden.

Et lite tillegg (24. mai):
Ovenstående ble skrevet mer eller mindre som et utkast. La inn ei lenke på Facebook, men trodde at jeg hadde greid å skjule den. Tenkte å «publisere» den der etter å ha lagt til litt mer utfyllende tekst og etter at Ragnhild hadde lest gjennom og sagt ok (min sensurinstans), men hadde tydeligvis bare skjult den på min egen side. Hadde fått et par ‘liker’ ganske tidlig, så jeg forsto at lenken fremdeles var synlig for andre og lot lenken ligge der…