Jeg henviser først til et tidligere innlegg som jeg synes fremdeles er aktuelt:
https://www.austjordet.com/takknemlighet/

Merker at jeg ikke har fulgt så mye med på saken mot Johaug (skjønt jeg tror på henne). Heller ikke følger jeg saken mot tidligere politimann Jensen så nøye (skjønt jeg håper det er ham som er helten). I det store og det hele er vel disse sakene uviktige for de fleste (men selvsagt veldig viktige for de som er involvert).

Verden ser ut til å gå «bananas»: USA har valgt Trump til president, og høyrevridde/brunstripede partier i Europa er i sterk fremgang. Lysthaug smiler og applauderer når noen blir avvist ved grensen, blir fratatt sitt statsborgerskap eller unger blir sendt hjem til krigsherjede land. Hvordan skal dette ende?

Setter vår solidaritet og vårt demokrati på noen prøver, men vi klarer vel dette også, iallfall her hjemme: Det er heldigvis valg senere i år!

Mens vesentlige ting skjer ute i verden, skjer det mer uviktige her hjemme. Siden dette er  min egen blogg, så jeg tillater meg å få utløp for litt personlig frustrasjon:

Jeg har nå «hanglet» i noen måneder. Vært til MR og til nevrolog. Ingen unormale funn. Alle blodprøver viser at alt er som det skal være. Mest sansynlige gjenværende mulige konklusjon på mine symptomer ser ut til å være, ifølge legen min: ME. Har derfor blitt sykemeldt 60%, foreløpig fra siste del av januar og frem til siste del av mars. Har fått time hos ny spesialist 8. mai. Syntes det var veldig lenge til, men legen min sa at han var forbauset over at jeg hadde fått time så raskt. Håper jeg kan få noen konkrete svar i mai. Blir en laaang vinter og vår…

Jeg skal altså arbeide litt mer enn en arbeidsdag per uke, siden sykemeldingsprosenten betyr at jeg skal jobbe 40% av min 60%-stilling, som igjen vil si 9 timer per uke.
Ikke så mye produktivt å få gjort på 9 timer i uka. Merker at jeg kjenner på dette. Vil så gjerne gjøre min del av jobben.

Har inntil videre kuttet ut de fleste aktiviteter i lag og foreninger. Tiltak for at en eventuell ME ikke skal «sette seg» (ifølge råd).
Dette er veldig frustrerende, eller som det sies på Sørlandet: Æ kan’ke si æ lier det herre noe særlig.