Lagt til januar 2020: Dere som ikke kjenner meg skal vite at dette er bare tøys og fjas.

Advarsel 1:
Dette innlegget er skrevet litt over tid (for å bli godt gjennomtenkt, selvsagt), så tidsangivelsene og bøyningen av verb kan nok av og til forekomme litt forvirrende.

Advarsel 2:
Noen (de som stemmer FrP, de som ikke leser bøker og/eller de som synes at VG-artikler er passe lange og må ha med bilder), vil nok synes at dette innlegget er alt for langt.
Til dere: Dette kan bli en trening i din kulturelle utvikling! Bare det at du nå har kommet såpass langt, tyder på at du har potensiale (hvis du ikke vet hva det betyr, kan du slå opp i en ordbok). Stå på og lykke til!

Juleforberedelsene er i full gang her i Drøbak. Ragnhild er i full gang med, eller kanskje til og med ferdig med, å skrive årets julebrev. Jeg har gått tom for ideer, men husker sjelden så mye av det som har skjedd siste år likevel, så det er bedre at hun skriver det årlige brevet. For min del gjenstår nå bare alt det andre (samt å få skrevet ferdig dette innlegget, da – faktisk nytt av i år).
‘Alt det andre’ av juleforberedelser i stikkordsform er, i en ikke-prioritert rekkefølge:

• Skaffe gaver (til de som blir lettere snurt hvis de ikke får)
• Julebakst
• Juletre (eller -fire)
• Annen mat og drikke
• Egne gaveønsker
• Vise litt og ta i mot litt medmennesklig varme
• Julebrev

Er det noe jeg har glemt da, mon tro? Jeg skal si i fra hvis jeg kommer på mer.

Halsen min er ikke helt god for tiden (når dette skrives), men nå er da ikke dette et lydbrev, så dere greier forhåpentligvis å lese det selv om jeg er litt rusken i halsen.
I forrige uke (fremdeles sett ut fra når dette skrives) skulle kona mi (som stadig vekk heter Ragnhild, og er den samme som før) og jeg egentlig vært på Madeira (ikke på den øya som ligger ute i Vågsbygd, men den som ligger litt lenger mot syd), men slik gikk det ikke. Ragnhild ble syk (influensa) før den helga som vi skulle starte på den lange reisen, og som den solidariske person jeg er, tok jeg over litt av influensaen hennes omtrent fra søndagen og utover i uka. Eller det var noe annet jeg fikk. Ragnhild er ganske gavmild sånn: Deler av det hun har. Uansett så går jeg utfra at den vonde halsen er litt etterslep etter dette.
Men dette har medført at jeg ikke ble med koret på arrangementet i Drøbak kirke forrige torsdag, ikke var på øvelsen i kveld (akkurat denne delen av brevet skrives onsdag 3/12) og kanskje ikke kan være med når koret skal synge på gudstjenesten i Drøbak kirke på førstkommende søndag. Nei, livet er ikke alltid helt lett…

Nå må jeg gå og legge meg. Skal på jobb i morgen (tross vond hals), så dere får bare vente litt på fortsettelsen.

Tilbake igjen, etter nok en dag på jobb. «Jobb?» tenker du kanskje. «Var det ikke slik at han hadde sluttet å jobbe? Det sto da vitterlig det i det forrige julebrevet….»
Her kommer en lang forklaring fra undertegnede om hvordan og hvorfor og når, men det blir for langt å skrive om her. Blir trett i fingrene, og: Dette skulle liksom være litt seriøst, da.
…men kort fortalt siden det insisteres:
Søkte på jobb i Bymisjonen i Oslo som Controller, fikk jobben og begynte i jobben 10. mars. Har jobbet der siden og trives (fremdeles) utmerket. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (ofte forkortet SKBO internt) er det offisielle navnet. Jeg er formelt ansatt i et datterselskap (Bymisjonspartner AS), men jobber som en vanlig ansatt ved hovedkontoret i SKBO.
Vil du lese en litt utvidet historie, kan du ta en titt på det jeg skrev om dette her på «bloggen» min (ikke så ofte benyttet, men «bloggen» er egentlig der du er nå).

Litt oppdatering (som dere forstår er ikke dette direkte. Det meste er opptak, dvs skrevet en stund før dere leser dette, men noe er forholdsvis ferskt: Ja, akkurat dette skriver jeg faktisk akkurat nå):
Har vært med på de to siste øvelsene i koret og skal forhåpentligvis bli med å synge på Grande sykehjem og i Drøbak kirke søndag 21. desember. Så tradisjonene holdes ved lag.
Ragnhild er dessverre syk for tiden (sterk forkjølelse / influensa / nesten utviklet lungebetennelse / på antibiotikakur) så hun har måttet utsette sin 60-årsfeiring (på selve dagen) lørdag 20.desember. I stedet blir det en amputert reprise på 59-årsdagsfeiringen fra i fjor.
Jeg er på ferie (begynte ferien fra og med 18.desember), men er forhåpentligvis ikke helt bortreist.

Nå, over til noe helt annet. Litt om de tingene som opptar oss i forbindelse med jula (og som jeg vel listet opp i stikkordsform lenger oppi her):

Julegaver
Ja, er det ikke typisk: Nå prøver organisasjoner som «Framtiden i våre hender» å ødelegge jula i år igjen. Ta vekk den store gleden man har ved først å stå i lang bilkø for deretter å kjøre rundt i (minst) en halvtime i et parkeringshus tilhørende et kjøpesenter for å finne en plass til å parkere. Gå i kø og kjempe seg til sin rettmessige plass foran kassene (litt frekkhet og spisse albuer hjelper godt).
Jeg pleier alltid å starte med å handle julegaver på en lørdag langt ute i desember for å få med meg denne gode stemningen. Dette er jo hva julen egentlig dreier seg om. Jeg elsker jo å gi! Men da må man få med seg hele pakka (dere tok den, ja!).
I år blir det forresten også noen hjemmesnekrede gaver, hvis det er lov til å kalle dem det: Hadde noen tomme flasker stående som jeg ikke fikk pantet. Tok noe rødt kreppapir rundt dem, lagde et kremmerhus av samme stoff med en liten bomullsdott på toppen som jeg limte over tuten, litt bomull rett under kremmerhuset og voilà: Der sto jammen nissefar sjøl! Den tenker jeg blant andre hu mor vil sette pris på. Trenger ikke noe annet, vet du. Har det meste, og dessuten er jo jeg der.

Julebakst
Disse kvinnfolka begynner å bli litt slappe ettersom årene går. Nå skal det liksom ikke lenger være sju slag. «Dere spiser jo ikke småkaker likevel» er omkvedet. Jaha nei! Det er ikke så lett å spise småkaker når de vi får enten er fra i fjor eller kan brukes til å banke spiker inn i veggen med! Nei, takke meg til den forrige generasjonen. Der sto kvinnfolka opp i otta for å sette deig, gikk så på jobb, og når de kom hjem så var det selvsagt først å lage mat til de stakkars mannfolka som hadde jobbet og slitt hele dagen. Men satt de seg så ned for å hvile? Å nei du: Da var det kjevling og forming (alt etter som) og steking (etter at oppvasken fra middagen var tatt selvsagt). Det var kvinnfolk det!
I år må vel jeg trå skikkelig til. Om ikke det blir sju forskjellige slag, kan jeg kanskje klare å få laget sju småkaker av ett slag. Så har jeg litt å kose meg med en ukes tid eller så.

Oppdatert: Hjemmelagde småkaker ble det ikke noe av i år. Ærlig talt! Når Rema 1000 og andre selger kaker til ei krone boksen (eller noe i nærheten av det): Hvem vil vel bake selv?

Juletre
Vi har alltid hatt et grønt juletre, av typen gran, av typen avhogd, av typen «kjøpt i siste liten». I år sa jeg at jeg gjerne vil ha en annen farge. Ragnhild maler jo så pent, så jeg kjøpte en boks spraymaling som hun kunne bruke på treet (oransje farge, så vi fikk litt Bymisjonsstemning i heimen i jula). Jeg kjøpte inn treet tidlig i desember, for jeg tenkte at det ville holde seg helt fint hvis det ble sauset inn med litt spraymaling. Malingen vil jo dessuten fungere som lim også. Kanskje vi til og med kunne bruke det samme treet flere år på rad, og bare endre farge ettersom vi ble lei den gamle fargen? Men kona mi likte ikke den tanken, så jeg måtte jammen meg ut for å kjøpe et nytt grantre bare et par dager før julaften. Snakk om ressurssløsing!

Annen mat og drikke
Det er jo så mye mat som mange mener hører jula til. Vi har snudd litt på det, og begynte tidlig i høst med svineribbe og tilhørende herligheter, pinnekjøtt, fårestek, juletorsk, kalkun, lutefisk og masse godt pålegg som vi tidligere oftest bare har kjøpt inn til jul. Heldigvis er juleøl og julebrus også begynt å komme tidligere og tidligere i sesongen. Dette spiser (og drikker) vi da, dag ut og dag inn utover høsten. Gjett om vi blir lei?
Til jul kommer vi til å være SÅ glade for at vi kan få unne oss ei real brødskive av ukegammelt brød med litt mugg, lettmargarin og noe enkelt pålegg (holder ofte med bare margarin på, men det må gjerne til for å dekke litt over muggsmaken).
Så håper vi på sne til jul, slik at vi kan smelte den til drikke. Da får vi ned vannavgiften vår til kommunen samtidig.
Dette er hva jeg kaller alternativ jul og en skikkelig protest mot all den kommersielle julefeiringen.

Gaveønsker
Her er en god gaveidé som jeg tenkte å dele med dere:
I år tenkte jeg at jeg skulle tenke litt på miljøet, så jeg vil ønske meg en skikkelig godt brukt drifstoffsluker av en bil. Trenger ikke være så dyr, for verken Ragnhild eller jeg har jo behov for den. Så lar jeg den stort sett stå i ro. Hadde andre kjøpt den, ville den garantert blitt kjørt en del, men siden jeg da har den i mitt eie sparer jeg miljøet for ufattelig mye forurensning.

Året etter var gaveønsket dette: Også i år var intensjonen at jeg skulle tenke litt på miljøet, så jeg ønsket meg en parkeringsplass ved jobben første halvår i 2016. Tanken var: Jeg kjører inn til jobben hver dag i første halvår, og spyr ut en masse gasser en stund, og i andre halvår begynner jeg å bruke kollektivtransport. Da bidrar jeg helt sikkert til de «klimakuttene» Norge tenker på å gjøre (det skal jo ikke koste noe).

Gavmildhet
Jeg jobber jo inne i sentrum, men det er ikke så ofte jeg går innover til de mest sentrale strøkene rundt Karl Johan og Jernbanetorget. Når jeg skal hjem blir det som oftest å gå rett nedover forbi Operaen til busstoppet i Bjørvika.
Her om dagen hadde jeg likevel greid å forville meg bortover til Karl Johan, og der kom det ei hyggelig smilende dame bort til meg og skranglet med mynter i et pappkrus. Jeg smilte tilbake, og tenkte at dette var jo vennlig gjort. Ville jo ikke skuffe henne, så jeg stakk hånden opp i pappkruset og fisket til meg en neve mynter. Men da fikk hun et helt annet uttrykk i ansiktet og begynte å gestikulere og si noe på et språk jeg ikke forsto. Jeg skyndte meg bort: Hva i all verden hadde jeg gjort som forårsaket en slik forandring? Det får jeg sikkert aldri svar på.

Merk pakkene du gir!
Nevnte vel at jeg skulle skrive hvis jeg kom på flere ting i forbindelse med juleforberedelsene. Hadde nesten glemt pakkelappene vi får tilsendt fra opptil flere organisasjoner. Tidligere hadde vi «munn- og fotmalende kunstneres forening» eller noe slikt som velvilligst sendte oss julekort vi kunne bruke, uten ekstra kostnad for oss (bortsett fra frimerke). Disse har vi ikke fått noe fra på mange år nå, så enten må Ragnhild lage julekortene selv eller så må vi kjøpe dem for surt opptjente penger.

Men nå får vi heldigvis iallfall pakkelapper tilsendt uten å ha spurt noen…
En stor takk til dere som sender pakkelapper til oss slik at vi ikke trenger å bruke penger på dette. Forstår ikke egentlig hvorfor det sendes med et brev og en innbetalingsgiro: Brevet leser jeg ikke uansett, og det er jo ikke noen grunn til å betale en «frivillig» giro, så dere kan gjerne slutte å sende begge deler (vil tjene litt porto på det, skulle jeg tro).
Tidligere har jeg, eller rettere sagt Ragnhild (hun er jo kunstneren av oss), måttet lage pakkelappene av gamle skoesker eller tilsvarende (helst litt stiv papp) som vi festet til pakken med juletau.
Nå trenger jeg/vi ikke å gjøre jobben med å lage pakkelappene. Dette setter jeg veldig pris på:
Tusen takk!

Julebrev
Lurte litt på om vi skulle forsøke å spare portoen til julebrevet som Ragnhild sender ut i år: Sette mottakers navn og adresse på baksiden av konvolutten som avsender, og en fiktiv adresse på forsiden som mottaker. Da vil vel brevet bli returnert på grunn av «adresse ukjent» eller noe sånt? Det som kan skje i verste fall er jo at julebrevet ikke kommer frem. Et annet alternativ er vel kanskje at mottaker (dvs den som er satt opp som avsender) blir belastet med gebyr på grunn av manglende frimerke. Skjer det siste får vi jo i det minste spredd litt på utgiftene. Det må vel være rettferdig nok?

Lagt til året etter om flyktninger: Det er så mange i dag som snakker om flyktninger. Her greier jeg rett og slett ikke engang å forsøke å være litt morsom: Det er mange som har behov for vår hjelp og vårt hjerterom. La oss ta imot alle som kommer med respekt og kjærlighet. La ikke egoismen ta overhånd!

Med ønske om en skikkelig koselig jul til dere alle og et riktig fremgangsrikt og godt nytt år!