Å kjøre med buss til jobben blir etterhvert en vane.
I mitt forrige liv, da jeg var ansatt i IBM, brukte jeg mellom 20 og 25 minutter til jobb. Med egen bil. Det var ikke noen særlig attraktive alternativer. Bruk av kollektive transportmidler ville bety at jeg fikk (minst) 2 timer mindre tid hjemme.
Nå, som jeg jobber i sentrum i Oslo, er det naturlig å bruke buss. Og det gjør jeg selvsagt. Med glede, selv om bussen ofte tar 40 minutter fra Heer til Bjørvika, og jeg selv bruker ca en time fra dør til dør.
En annen ting er lystavlene (på Heer og i Bjørvika) som skal vise når de neste bussene skal komme: Glem det! Disse tavlene viser ikke «sannheten». Det er forunderlig at de brukes.
Jeg ser jo selvsagt på tavlen når jeg kommer til busstoppet på Heer. I det ene øyeblikk viser den 2 minutter før den neste bussen til Oslo kommer. I det neste øyeblikket viser tavlen 7 minutter: Har den aktuelle bussen rygget? Hvordan settes denne tiden?
Av og til er det ganske lenge mellom hver buss. Andre ganger kan det dreie seg om svært få minutter mellom hver: Hvem er det som står og sender bussene avgårde fra utgangspunktet? De burde vel ha fått en viss erfaring etterhvert?
Noe som kan være ganske morsomt å observere, er de forskjellige passasjerene. De jeg har lagt mest merke til er, naturlig nok, de som jeg opplever som representanter for FrP-holdning:
De setter seg enten på det ytterste setet (ofte med bagen sin på setet mot vinduet), og gjør ikke mine til å gi medreisende plass på det ledige setet,
eller de plasserer seg på setet nærmest vinduet og plasserer sekken/vesken på setet nærmest midtgangen.
Det siste er kanskje, i utgangspunktet, nokså valid, men bare inntil det blir så fullt at det blir behov også for dette setet (men fremdeles: ganske egoistisk).
Har ofte hatt lyst til å spørre denne kategorien medreisende: «Unnskyld: Har du betalt for to?». Men til nå har jeg ikke behøvd å stille det spørsmålet (skal tross alt kjøre buss sammen med de samme folkene i noen år til…). Når bussen blir full, må selv denne kategorien passasjerer tillate at andre får en plass ved siden av dem.
Glad for at jeg kan kjøre kollektivt til jobben, og slipper å kjøre privatbil. Forstår ikke de som hver dag står i kø innover mot Oslo (og ut av Oslo på ettermiddagen): Det kan da umulig være slik at alle disse trenger bil i jobben?
El-biler i kollektivfeltet begynner å bli mange. Før det blir for store protester: Burde det innføres et 2+-konsept (fører pluss minst en passasjer) for el-biler for at de skal få lov til å benytte kollektivfeltene inn og ut av Oslo?